Om Freia: Norgesledende innen sjokolade

Freia er Norges største sjokoladeprodusent, med fabrikklokaler på Rodeløkka i Oslo. Det var her eventyret startet for over hundre år siden, da Olaf Larsen og Fredrik Christensen grunnla fabrikken. Navnet kommer fra Christensens kone, Freia, som er det samme som kjærlighets- og fruktbarhetsgudinnen Frøya.

Tre år etter etablering ble fabrikken overtatt av Johan Throne Holst, som i 1900 utvidet bedriften med et utsalg på Karl Johan. Utsalget lever i beste velgående den dag i dag. Freias virksomhet bare økte i omsetning, og innen første verdenskrig brøt ut, hadde Freia 50 % av det norske sjokolademarkedet.

Innovasjon og nytenkning

I dag er et godt arbeidsmiljø en selvfølge, men Freia var en pioner da de ble kronet som Norges mønsterbedrift under jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. De fikk ros for godt arbeidsmiljø og for å innføre landets første bedriftslege. Freia var en innovativ og nytenkende bedrift, og var tidlig ute med reklamekampanjer for sine produkter. Omkring 1910 engasjerte de sjokoladegutter ved Oslos teatre og kinoer, samtidig som de installerte Oslos første lysreklame ved Egertorget, en reklame som består den dag i dag. I 1920 begynte Freia også å lage reklamefilmer for det store lerretet.

Utenlandske oppkjøp

I 1916 startet Freia Chokladfabriken Marabou i Sverige (oppkalt etter melkesjokoladens marabu-stork), og var bedriftens første utenlandske fremstøt. I likhet med morselskapet satset de på å etablere en mønsterbedrift, som skulle bli landets største sjokoladeprodusent. Henning Throne-Holst Jr. ble innsatt som direktør. Deres utenlandske eventyr fortsatte med oppkjøp av en dansk sjokoladefabrikk og et utsalg i Paris, begge deler nedlagt etter kort tid. De lekte også med tanken på å kjøpe en kakaoplantasje i Ecuador, som aldri ble noe av. Mot slutten av 1900-tallet ble de derimot selv kjøpt opp av Kraft General Foods og dagens eier Mondeléz.

Fusjonering og aksjehandel

I 1950-årene produserte og distribuerte Freia og Marabou fryst fisk via selskapet Findus, som i 1963 ble kjøpt opp av den sveitsiske matvareprodusenten Nestlé. En lite kjent finurlighet er at Freia var direkte engasjert i skiproduksjon for Bonna/Splitkein på 70-tallet, men dette ble aldri noen suksess. Derimot gjorde de stor suksess med oppkjøpet av dessertost- og potetgull-produsenten Maarud i 1983, hvis osteproduksjon straks ble solgt til Kraft General Foods. I 1990 ble Freia og Marabou slått sammen til ett selskap, med Norsk Hydro som største aksjonær etter oppkjøp av store deler av Throne-Holst-familiens aksjer.

Norges største aksjehandel

Norsk Hydro hadde 44 % av Freia Marabous aksjer, en aksjepost de solgte til Philip Morris Companies for ni milliarder kroner. Norges største aksjehandel førte til at Freia Marabou nå ble et datterselskap av Kraft General Foods, som opprettet kontorer og produksjonslokaler i Norge (hovedkontor), Finland, Danmark og Estland. Den norske delen av konsernet omfatter produksjon av husholdningsvarer og sjokolade (Freia) og potetgull og snacks (Maarud), i henholdsvis Oslo og Sør-Odal. Det er Mondeléz som i dag eier Freia og viderefører tradisjonen med «et lite stykke Norge» og de andre kjente merkevarene.

Merkevarer

«Et lite stykke Norge» assosieres med norske tradisjoner, norsk kultur og natur, kunst og folkeeventyr, og er melkesjokoladens slogan i markedsføringsøyemed. Produktet er utvilsomt Freias fremste merkevare, selv om produsenten også står bak suksesser som Brystkarameller, Tenor og Dent, tyggegummien Toy og kakaopulveret Regia, som alle ble lansert i perioden 1920- og 1930-årene. I 1905 lanserte de konfektesken Kong Haakon, året før melkesjokoladen kom på markedet. I 1914 kom Lohengrin, designet av arkitekt Henrik Bull. Firkløver så dagens lys i 1926, mens tursjokoladen Kvikk Lunsj kom i 1937 (den hadde fjellvettregler på emballasjen). I 1958 kom konfektposen Twist.